Vann som former: Biennalen setter sanser og ansvar i spill
I Fiskars Village Art & Design Biennale smelter kunst, design og forskning sammen til en sanselig og tankevekkende fortelling om vann som både en ressurs, en rettighet og et forhold.
Fiskars Village. Foto: Fiskars Village Justus Hirvi
Da Verdens vanndag ble markert 22. mars, fokuserte den på vanns avgjørende betydning for både likestilling og livskvalitet. Denne ideen videreutvikles i sommerens Fiskars Village Art & Design Biennale i Finland, hvor vann ikke bare er et tema – men en linse som forbinder estetikk, vitenskap og samfunn.
Langs Fiskars-elven og i det historiske boligmiljøet utforsker kunstnere, designere og forskere vanns mange betydninger. Utstillingen Känsla för Vatten, kuratert av kunstner og forsker Riikka Latva-Somppi, står i sentrum for utstillingen. Den undersøker hvordan vårt personlige forhold til vann former våre handlinger i en tid med klimaendringer. Utstillingen insisterer på at kunnskap alene ikke er nok – det er i møtet mellom følelse, kognisjon og design at reell endring kan skje.
Gjennom tverrfaglige prosjekter er fokuset på alt fra vannbevissthet til plastforurensning. Publikum inviteres til å reflektere over sin egen rolle i vannets kretsløp – ikke bare som forbrukere, men som medansvarlige aktører i et sårbart økosystem.
Fra utstillingen. Foto: Fiskars Village Tomek Rygalik
Utstillingen Dagg, kuratert av arkitekt Marco Casagrande, fremhever tydelig de politiske og sosiale dimensjonene ved vann. Med utgangspunkt i aktuelle erfaringer fra Ukraina, hvor tilgang til rennende vann ikke er en gitt, blir vann plutselig konkret og nært. Utstillingen sprer seg ut i landskapet med stedsspesifikke verk som forbinder det lokale med det globale og det poetiske med det presserende.
Biennalen inkluderer også et sterkt designfokus i utstillingen Material Flow, hvor Aalto-universitetet tenker nytt om designens livssyklus. Her utfordres det lineære «bruk og kast»-paradigmet til fordel for sirkulære materialstrømmer, hvor avfall blir en ressurs, og hvor estetikk går hånd i hånd med ansvar. Arbeidet med monomaterialer peker spesielt på nye veier for interiørdesign med lengre levetid og lavere miljøavtrykk.
Et tydelig bilde trer frem på tvers av utstillingene: vann er ikke bare et naturfenomen, men en kulturell og designmessig nøkkel til fremtiden. Biennalen viser hvordan designbransjen kan spille en aktiv rolle i å forme både bevissthet og bærekraftige løsninger – med vann som både inspirasjon og nødvendighet.
