Fra TikTok til kjøkkenbordet

Et skjærebrett har tradisjonelt vært et praktisk verktøy som ble tatt ut av kjøkkenskuffen når maten skulle tilberedes og satt tilbake etterpå. Men det er ikke nødvendigvis tilfelle lenger. Etter hvert som sosiale medier fokuserer på materialer, hygiene og helse, har det velkjente kjøkkenverktøyet fått fornyet oppmerksomhet. Samtidig har skjærebrettet i økende grad blitt en del av kjøkkenets visuelle uttrykk.

På TikTok og andre sosiale plattformer diskuteres det om skjærebrett i tre samler bakterier, om plast avgir mikroplast, og hvilke alternativer som er verdt å investere i. Presset tre, aluminium og titan er blant materialene som får oppmerksomhet, mens nye løsninger basert på for eksempel sukkerrør også bidrar til å utvide markedet.

For Christian Leisner fra Fun Nordic er utviklingen et konkret eksempel på hvor raskt sosiale medier kan påvirke forbrukernes interesser – og dermed også produktene som er etterspurt.

«Vi kan merke det når noe lanseres på en plattform. Det tar ikke mange minuttene før vi begynner å få henvendelser», sier han.

Fra skuffen til kjøkkenbordet

Den nye populariteten til skjærefjølet handler imidlertid ikke bare om materialer. Produktets rolle på kjøkkenet er også i endring. Mens skjærefjølet tidligere først og fremst ble ansett som et verktøy som skulle være praktisk og enkelt å rengjøre, har det i dag blitt en mer synlig del av interiørdesignet. Dette stiller nye krav til både design, farger og materialer.

«Skjærefjølet er et produkt som vi alltid har hatt på kjøkkenet, men som vi tradisjonelt har tatt frem når vi trengte det. Nå ser vi at det i økende grad får en fast plass på kjøkkenbordet. Det skal ikke bare fungere, men også passe inn på kjøkkenet», sier Christian Leisner.

Han peker blant annet på Combekk, som med sin Station-løsning, som vant en pris på den siste Ambiente-messen, har jobbet med å oppbevare flere skjærefjøler sammen på kjøkkenbordet. Det er en utvikling som reflekterer en bredere trend: Kjøkkenutstyr skal være tilgjengelig, men samtidig bidra til helhetsinntrykket.

Samtidig er holderen og skjærefjølet tilgjengelig i flere forskjellige nyanser som matcher kjøkkenet, slik at de kan skille seg ut. Materialvalget blir dermed både et spørsmål om funksjon og estetikk, og ikke minst er presset tre (trefibre presset til en kompakt plate) et av materialene som har vakt interesse. De tåler oppvaskmaskin, og overflaten kan vedlikeholdes med for eksempel en passende biovoks, slik at skjærefjølet kan friskes opp og beholde utseendet over tid.

Christian Leisner sier at interessen for alternative materialer tydelig har vokst i takt med debatten om mikroplast. «Titanskjærefjøler har også fått oppmerksomhet i sosiale medier, men det er en viktig praktisk utfordring her: Harde overflater sliter ned knivbladene, så metall er faktisk ikke den beste løsningen», forklarer Christian Leisner.

Når en trend blir etterspørsel

For Fun Nordic er det avgjørende å holde tritt med hva som skjer i sosiale medier. Ikke fordi hver trend vil føre til et nytt produkt, men fordi utviklingen kan gi tidlige signaler om hva forbrukerne er interessert i.

«Man må virkelig følge med på hva som skjer. Vi følger med på hva som legges ut og prøver å oppdage trender som kan utvikle seg til noe større», sier Christian Leisner.

Han trekker frem blant annet Ninja og Shark som eksempler på merker som jobber massivt med lanseringer og synlighet på nett, og han sier at Fun Nordic tydelig kan merke det i etterspørselen når et produkt legges ut på nett.

Utviklingen rundt airfryeren er et annet eksempel. Her har det dukket opp nye varianter, inkludert Airfryer med glassboller og uten tradisjonelt non-stick-belegg, og de har vakt stor interesse.

«Jeg trodde ikke nødvendigvis at de ville lykkes, men det er noe forbrukerne ønsker. Og når de først har fått taket på en idé, kan det gå fort», sier han.

Pizzaovner og iskremprodusenter illustrerer også hvordan interessen for hjemmelaget mat kan skape nye markeder. Pizzaovnen har utviklet seg de siste årene, og iskremprodusenter opplever en lignende interesse, spesielt i vår- og sommermånedene.

Det produktene har til felles er at de lar forbrukerne eksperimentere hjemme og oppnå et resultat som tidligere krevde mer spesialisert utstyr eller et besøk utendørs.

Fra hype til en bærekraftig trend

Men høy oppmerksomhet er ikke nødvendigvis det samme som et langsiktig marked. En av utfordringene er å vurdere om en trend er en kortsiktig bølge eller om den endrer forbrukeratferd permanent. Christian Leisner påpeker at produkter ofte starter i den dyrere enden når interessen først oppstår. Etter et år eller to kan flere produsenter komme inn på markedet, prisene blir mer tilgjengelige, og produktet beveger seg fra nisje til mainstream.

Samtidig kan det være en forskjell mellom interessen som oppstår før en lansering og etterspørselen som faktisk følger når produktet kommer på markedet.

«Det er vanskelig å si hva som blir den neste store tingen, fordi vi ikke alltid vet hva som utløser en trend. Og som leverandør må du finne ut om det finnes et reelt marked eller om det bare er en mote», sier han. Så for merkevarer handler det om å reagere raskt, men også være kritisk. Sosiale medier kan vise hva forbrukerne snakker om, men det i seg selv er ingen garanti for at de vil kjøpe produktet.

Kortere avstand til markedet

En annen utvikling som Christian Leisner følger med på er mulighetene innen 3D-printing. Teknologien kan gjøre det enklere å utvikle og tilpasse produkter uten nødvendigvis å måtte gå gjennom tradisjonelle produksjonsprosesser.

For eksempel kan dette være dekorative produkter eller kjøkkenrelaterte løsninger, der størrelse og farge tilpasses kundens ønsker. I stedet for å bestille store mengder til hjemmebruk, kan bedrifter i noen tilfeller produsere mindre serier etter behov.

«I prinsippet kan man investere i en rekke 3D-printere og utvikle et nytt produkt på svært kort tid. Så hvis kunden ønsker en grønn versjon i stedet for en sølvfarget, kan man raskt justere produksjonen», sier han. Dette åpner for større fleksibilitet og kan i noen tilfeller redusere behovet for transport og lagerhold, og CO2-avtrykket reduseres avhengig av materialbruk, energiforbruk og produksjonsmetode.

Hastighet er også en utfordring. Forbrukerne venner seg til at produkter og nye varianter blir tilgjengelige raskt, mens tradisjonell produktutvikling og produksjon ofte krever lengre tid.

Christian Leisner forventer at flere produsenter vil åpne øynene for nye materialer og alternative løsninger etter hvert som etterspørselen øker. Han påpeker at de nordiske landene har vært tidlig ute med å bruke dem på flere områder med fokus på miljø og utfasing av problematiske materialer, men at utviklingen virkelig kan akselerere når de store internasjonale markedene følger etter.

For Fun Nordic er sosiale medier en kommunikasjonskanal som må følges nøye med på. De har blitt en viktig kilde til kunnskap om forbrukerinteresser og et sted hvor nye produktbehov kan oppstå nesten over natten. «Men ikke alle virale trender trenger å oversettes til et produkt. For oss handler det om å følge utviklingen nøye, stille spørsmål om det vi ser, og være klare til å handle når interessen viser seg å ha et reelt potensial», avslutter Christian Leisner.

Og skjærefjølet er et godt eksempel på en større endring: Selv de mest kjente hverdagsproduktene kan få nytt liv når forbrukerne begynner å se på dem med nye øyne.