Dette betyr den nye "emballasjeloven"
Målet med den nye loven om produsentansvar for emballasje som trer i kraft i 2025, er å sikre effektiv avfallshåndtering og motivere til bedre design, gjenbruk og gjenvinning av emballasje. Jo enklere emballasjen er å gjenvinne eller gjenbruke, desto billigere blir det for produsentene. I utgangspunktet omfatter loven all emballasje, både knyttet til produkter og forsendelser. Imidlertid finnes det en bagatellgrense som gjør lovens håndtering enklere, og mange i designbransjen holder seg innenfor denne grensen.
Det kan også lønne seg å redesigne emballasjen sin for å gjøre den mer miljøvennlig; mindre, gjenvinnbar, av resirkulerte materialer osv.. Foto: 123RF.com
Fra 1. januar 2025 trer en lov om utvidet produsentansvar for emballasje i kraft. Samtidig vil det sannsynligvis være krav om registrering i et register hos Dansk Produsentansvar allerede i 2024. Produsentansvaret gjelder ikke for de som produserer emballasjen, men for de som bruker den, både som emballasje for produkter og for sending av varer til kundene. Dette betyr med andre ord at den nye loven om utvidet produsentansvar for emballasje også vil omfatte design- og interiørbransjen.
I utgangspunktet omfatter loven all emballasje, det vil si produkter av hvilken som helst type og materiale som brukes til pakking, beskyttelse, håndtering og levering fra produsenten til brukeren eller forbrukeren, samt til presentasjon av varer.
"Dette er første gang reglene om produsentansvar for emballasje skal implementeres fullt ut i Danmark. Produsentansvaret må være fullt implementert og tre i kraft senest 1. januar 2025, og det forventes at omtrent 41 000 bedrifter vil være omfattet av registreringsplikten, som allerede forventes å tre i kraft 1. januar 2024," heter det fra Produsentansvar.dk, som også fastslår at formålet med den nye loven er å redusere forbruket av emballasje og øke innsamling, resirkulering og gjenvinning av eksisterende emballasjematerialer.
Teknologisk Institutt anslår derfor at den totale kostnaden for håndtering av emballasjeavfall for dansk næringsliv vil være mellom 1,3 og 1,8 milliarder kroner årlig når produsentansvaret blir innført.
I forbindelse med det utvidede produsentansvaret er miljømålene for innsamling og gjenvinning skjerpet. Dette innebærer blant annet at bedriftene blir pålagt å organisere og betale for innsamling og gjenvinning av sin egen emballasje når den blir avfall. Formålet med dette er å knytte produksjonsfasen sammen med avfallsfasen, slik at produsenten betaler den totale regningen for produktets miljøpåvirkning, også når det blir avfall.
Bagatellgrensen
For de fleste bedrifter innen design- og interiørbransjen er det imidlertid en bagatellgrense på 8 tonn emballasjeavfall årlig.
Hvis man overskrider de 8 tonnene, må man som et minimum rapportere mengde, type (plast, papir, metall osv.) og sørge for at de designkriteriene som fastsettes i forbindelse med miljøgraduerte bidrag overholdes.
Hvis man er under bagatellgrensen på 8 tonn emballasje årlig, er rapporteringen mindre omfattende, og bedriftene pålegges lettere administrative byrder. De må imidlertid fortsatt betale for håndtering av sin emballasje.
Gebyret man betaler under bagatellgrensen, vil være en "flat fee" - en gjennomsnittspris per tonn emballasje som sendes ut på markedet.
Å overstige bagatellgrensen betyr imidlertid ikke at hver enkelt produsent må organisere innsamling fra alle husstander i landet for å hente sitt eget emballasjeavfall, fastslår Teknologisk Institutt. Det legges derfor opp til at produsenter som genererer mer enn 8 tonn emballasje årlig skal organisere seg i en kollektiv ordning som på vegne av alle produsentene tar ansvar for oppgaven.
Kollektivordningen løser dermed det juridiske og praktiske ansvaret på vegne av produsentene. Dette kan skje ved å inngå avtaler med kommunene om innsamling, og deretter tilby emballasjeavfallet til robotisk sortering og gjenvinning.
Konkret betaler produsentene et bidrag som består av en administrasjonsavgift i tillegg til kostnadene for avfallshåndtering (innsamling, sortering, gjenvinning og disponering) av mengden emballasje som er satt ut på markedet, i tillegg til hensyn til det miljøgraduerte bidraget.
Kontaktinformasjon for kollektive ordninger:
VANA - Dansk Emballasjeansvar: www.vana.dk
Emballageretur: www.emballageretur.dk
RLG/RENE: www.rene-europe.com
Incentiv for sirkulært design
Målet med gebyrmodellen er at gebyret skal være basert på hvor lett emballasjen kan gjenvinnes, samt verdien av det gjenvunne råmaterialet kan generere. Dette betyr at det blir billigere for bedriftene å bruke emballasje som enkelt kan gjenvinnes i høy kvalitet. På denne måten oppmuntres design av sirkulær emballasje ved å koble produksjon og avfallshåndtering sammen.
Teknologisk Institutt mener derfor at det utvidede produsentansvaret kan bli et sentralt verktøy i den sirkulære økonomien. Alle som pakker produktene sine må nå revurdere emballasjen og emballasjematerialene helt til gjenvinning, og enkle og raske løsninger er ikke veien å gå.
EU og Danmark følger for øyeblikket følgende hierarki for emballasjeavfall:
Gjenbruk av samme emballasje etter eventuell rengjøring.
Materiellgjenvinning.
Forbrenning med energigjenvinning.
Biologisk nedbrytning/kompostering.
Deponering.
Det er sluttbruk som avgjør om emballasjeavfallet gjenvinnes eller forbrennes med energigjenvinning.
Som bedrift må dere være oppmerksomme på disse datoene for de danske reglene:
En produsent eller importør som markedsfører emballasje må registreres senest 31. mars 2024.
En produsent eller importør som utelukkende markedsfører resirkuleringsemballasje må først registreres fra 1. januar 2025.
En produsent eller importør som starter markedsføring av emballasje etter 31. mars 2024, må registrere seg senest 14 dager før markedsføringen starter.
Hva er emballasje?
"Emballasje er alle produkter av hvilken som helst art og materiale som brukes til pakking, beskyttelse, håndtering, levering fra produsenten til brukeren eller forbrukeren og presentasjon av varer, det være seg råvarer eller ferdige varer. Alle engangsartikler som brukes til samme formål, betraktes også som emballasje," sier Produktansvar.dk.
Kategoriseringen av emballasje er basert på materialet emballasjen er laget av, og kategoriseringen skjer basert på følgende:
Plast.
Tre.
Metaller (jernholdig).
Aluminium.
Glass.
Papir og kartong.
Mat- og drikkekartonger.
Kompositt (blandingsmaterialer).
Kategoriene må brukes ved registrering og rapportering av mengder. Hvis det er en blanding av materialer i designet av emballasjen, brukes betegnelsen kompositt.
Emballasje kategoriseres også basert på bruken. Emballasjen deles inn i primær, sekundær og tertiær. I tillegg finnes serviceemballasje.
Primær - Emballasje som er nærmest produktet og utformet på en måte som gjør den til en følgesvenn for sluttbrukeren på salgsstedet. Primæremballasje er en aktiv del av produktets fremstilling.
Sekundær - Multipak eller detaljepakning som viser varen sammen med identiske eller lignende varer på salgsstedet og utgjør en samling av et visst antall enheter. Emballasjen kan fjernes fra varen uten å endre varens egenskaper.
Tertiær - Transportemballasje, det vil si emballasje for håndtering og transport av en viss mengde enheter eller multipakker, som letter transporten og unngår skader forårsaket av fysisk håndtering eller transport.
Serviceemballasje: I tillegg til materialkategorisering, er design, form og bruk avgjørende for hvordan man skal håndtere emballasje. Definisjonene er sentrale i emballasjelovgivningen, da de kan indikere om en bedrift har ansvar som de må være oppmerksomme på.
Andre emballasjebegreper
Tom eller full emballasje.
Kompositemballasje.
Gjenbruks-/flergangsemballasje vs. engangsemballasje.
Letvekts bæreposer.
Miljøgraduert gebyr
Miljøgraduert gebyr har som mål å skape et ekstra insitament for bedre design av emballasje. Dette vil være et bonussystem der man blir belønnet med rabatt for godt miljødesign, men straffet med ekstra bidrag for dårlig miljødesign.
De nøyaktige designkriteriene er ennå ikke fastsatt, men en rekke prinsipper er valgt i den politiske avtalen:
Gjenbruks emballasje betaler kun én gang.
Kriteriene fastsettes sentralt og revideres jevnlig.
Design for høykvalitets gjenvinning og gjenbruk skal støttes.
Bruk av resirkulert plast i plastemballasje skal fremmes.
Det skal være fokus på EU-harmonisering.
I første omgang handler det om å redusere emballasjen, noe som vil føre til lavere kostnader. En annen faktor er at man betaler for innsamling, sortering og behandling av sin emballasje, så hvis designet og materialvalget kan endres for å lette gjenvinningen, vil det også føre til lavere kostnader.
Følgende er sannsynligvis viktige:
Reduksjon av avfall.
Gjenbrukbarhet.
Gjenvinnbarhet.
Bruk av resirkulert materiale i emballasje.
Tilstedeværelse av farlige stoffer.
Inspirasjon for designguider kan finnes på Plastindustriens nettside: www.plast.dk, samt på vana.dk.
