Det krever mot å bevare detaljhandelen og sentrum

«Jeg skulle ønske at 2026 var året en by i Danmark tør å si: Vi har ikke lenger en gågate. Hele byen er åpen for trafikk på hverdager, og i helgene kan det etableres en gågate. Samtidig må det etableres korttidsparkering overalt, slik at forbrukerne kan kjøre inn til sentrum, gjøre det de trenger å gjøre, og komme seg hjem igjen uten større problemer.»

Slik formulerer Nikolai Klausen, administrerende direktør i MERK, veltalende sin visjon for fremtidens bykjerne. En uttalelse som vil bli oppfattet som provoserende i deler av bransjen, fordi gågaten har vært selve symbolet på et pulserende byliv i flere tiår.

Nikolai Klausens poeng er imidlertid ikke et oppgjør med bylivet, men med mangel på realisme.

«Man må se på om det er lett nok å komme seg inn til byen, og hvorfor det ikke er den trafikken som burde være i butikkene på daglig basis – og så ta tyren ved hornene og endre det», sier han.

Forbruksmønstrene har endret seg betydelig de siste årene. Hverdagshandelen har blitt mer effektiv, mer planlagt og ofte kombinert med netthandel. Mange forbrukere ønsker ikke nødvendigvis å spasere; de ​​vil parkere i nærheten, gjøre ærendene sine og komme seg videre.

Spesielt i mindre byer mener han at det vil gå for sakte å revurdere de stengte gågatene. Hvis tilgjengeligheten er for dårlig, vil kundene velge enklere alternativer – inkludert kjøpesentre, nærbutikker og netthandel.

Færre – og større – butikker

Hvis man ser på den generelle utviklingen i detaljhandelen, er retningen klar ifølge Nikolai Klausen: Vi vil se færre og flere store butikker. Samtidig vil flere konseptbutikker og kapitalkjeder ta opp mer plass i bybildet.

«Det er litt av den gamle historien om at de større blir større», sier han – og understreker at dette gjelder både byer og detaljhandelskonsepter.

Konsekvensen kan bli smertefull for mindre byer, hvor kundebasen rett og slett ikke er stor nok til å støtte spesialbutikker. Når volumene er konsentrert, blir markedet tøffere.

Tre strukturelle utfordringer

Ifølge Klausen er det tre sentrale utfordringer som legger press på uavhengige fysiske forhandlere:

• Leieutvikling
• Lønnsutvikling
• Marginstruktur

«Du tjener rett og slett for lite til å dekke kostnadene dine», slår han fast.

«I mindre byer kan man håpe at leieprisene vil tilpasse seg markedet. Men lønninger og marginer følger ikke nødvendigvis etter. Og når marginene allerede er små, blir selv små endringer kritiske. Det er ingen tvil om at kostnader i dag er den største hindringen for mange butikker. Dette gjelder både etablerte butikker og potensielle nye aktører.»

Kommunenes rolle

MERK har i årevis snakket om utviklingen i bykjerner i samarbeid med Danske Handelsbyer, som under det siste lokalvalget klarte å sette detaljhandelens vilkår på den politiske dagsordenen i større grad enn før.

Men ifølge Nikolai Klausen har flere kommuner ikke sett utviklingen i tide – eller har ikke engang erkjent at den kom.

«Kanskje ropet «ulven kommer» har blitt hørt for lenge. Men nå er den her», sier han.

Han påpeker at det ikke bare er de minste byene, men også byer med opptil 40 000 innbyggere som opplever utfordringer i dag – noe man ikke så for noen år siden. Utviklingen har gått raskt de siste tre-fire årene, og noen kommuner har blitt tatt med buksene litt nede.

«Men det er vanskelig. Fordi man ikke bare kjemper mot sine egne avgjørelser – man kjemper mot markedsforholdene, og det erkjenner vi», sier han.

En plan – og et delt ansvar

Ifølge Nikolai Klausen krever dette en helhetlig plan for sentrum.

Kommunen må definere hvordan byen skal struktureres: Hvilke næringer skal være representert i tillegg til detaljhandel? Hvordan skal trafikken fungere? Hvordan sikre optimal tilgjengelighet?

Utleiere må være aktive partnere. Ikke bare leie ut til de første og beste, men jobbe strategisk med kommunen og byforeningen: Hva mangler byen? Hva skal være i hvilke gater? Hvordan støttes helheten?

Butikkeierne har også et ansvar. De må skape moderne, spennende butikker som møter forbrukernes forventninger til service, visuell merchandising og tilstedeværelse i byen. De må være åpne når kundene er der, og de må sørge for at de er synlige og en del av bylivet generelt.

«Se byen og området som ett samlet forretningssted – ikke bare din egen butikk som verdens navle», sier han. Samarbeid og felles finansiering av bylivet er nødvendig.

Service fremfor pris

De fysiske butikkene kan ikke slå internett på pris og utvalg. Den kampen er tapt. På den annen side kan de konkurrere på service og opplevelse.

«Forbrukerne er kresne – også utenfor København. Når det gjelder opplevelse, er ikke landsbygda og byen så forskjellige», sier Nikolai Klausen.

Han understreker at det er en tendens i provinsen til ofte å snakke ned til seg selv i stedet for å løfte dem opp, og med stor respekt for hvor vanskelig det er å drive butikk i dag, etterlyser han mer mot.

«Hvis du gjør det samme i dag som i går, vil du få det samme resultatet. Og i detaljhandelen risikerer du i verste fall et dårligere resultat hvis du ikke utvikler deg og tenker nytt.»

De som overlever, vil være de som tør å skape spennende butikker og levere god service.

Finansiering – bransjens blindsone

En betydelig barriere for innovasjon er tilgang til kapital.

Ifølge Nikolai Klausen har detaljhandelen blitt en bransje som bankene er motvillige til å låne ut til. Unge gründere som ønsker å åpne en kles-, sko-, designbutikk eller annen butikk, har store problemer med å finansiere varelager og utstyr – selv med dokumentert omsetning.

«Bankene ser åpenbart på detaljhandelen som en risikofaktor. De låner ut for å være på den sikre siden», sier han – og bemerker at det samtidig gjøres massive investeringer i oppstartsbedrifter innen AI og digitalisering, selv om de kan gå med store tap.

Konsekvensen er at generasjonsskiftet bremses. Hvis du er nær pensjonsalderen og har drevet butikk i 35–40 år, kan det være fristende å vente og ta risikoen for en større strategisk endring.

Dette gjør fornyelse både strukturelt og økonomisk vanskelig.

Gågatene blir kortere

Nikoli Klausen forventer fem til åtte år fremover «kortere gågater», som betyr færre meter gågate, færre – men større – butikker og dessverre en større spredning av avlastningssentre.

Det er rett og slett vanskelig å drive moderne detaljhandel i middelalderbyer med smale gater, vanskelige lagerforhold og logistiske utfordringer. Moderne detaljhandel er strømlinjeformet. Derfor mener han at kommunene må ha mer utholdenhet. De må tørre å si at butikkene bør ligge i byen – og bakke opp det med planlegging og prioritering.

Det finnes lyspunkter

Bildet er ikke entydig negativt. Noen mindre byer klarer å snu utviklingen. Brædstrup nevnes som et eksempel på en by som er på bedringens vei, og flere turistbyer på kysten gjør det bra og har forstått hvordan de skal gripe mulighetene.

Samtidig er ledigheten i de mest sentrale områdene i København redusert. På Købmagergade er mange lokaler fylt opp igjen – om enn først og fremst med konseptbutikker og merkevarebutikker. På Strøget dominerer turistene, mens lokalbefolkningen i økende grad søker til brostrøkene på jakt etter opplevelser og det unike.

Også her peker utviklingen på det samme: Opplevelse, identitet og relevans er avgjørende.

En bransje som må tale for seg selv

Detaljhandelen står overfor en enorm oppgave med å tiltrekke seg unge talenter. Hvis bransjen stadig beskrives som i krise og risikabel, vil det bli vanskeligere å få neste generasjon til å velge den.

Ifølge Nikolai Klausen handler det om å erkjenne realitetene – men også om å handle ut fra dem.

«Fremtiden for gågaten er kanskje ikke svart-hvitt. Men hvis bysentrene skal overleve som kjøpesentre, krever det mot til å utfordre konvensjonell tenkning, en vilje til samarbeid og en klar forståelse av at fremtidens detaljhandel ikke kan bygges på gårsdagens premisser», avslutter han.