Årets Bord: Da personligheten fikk plass ved bordet

Hva er egentlig et vakkert dekket bord?

Er det det elegante og gjennomførte, der hver detalj er nøye valgt og plassert? Eller er det det personlige, levende og litt uperfekte bordet, der minner, farger, gamle skatter og nye favoritter får møtes?

Det var nettopp slike spørsmål – og svært forskjellige svar – som sto i sentrum da Tilbords inviterte til Årets Bord 2026. Konkurransen har vært en feiring av kreativitet, estetikk og personlige bordopplevelser, og gjennom Instagram og TikTok har både nybegynnere, entusiaster og erfarne stylister delt sine egne tolkninger av det perfekte bordet under hashtaggen #åretsbord2026.

Responsen ble større enn arrangøren hadde forventet.

Juryen, som besto av Halvor Bakke, Kari Innvær og Helene Simonsen, fikk oppgaven med å velge blant et stort antall kreative bidrag.

– Det har virkelig ikke vært en enkel jobb å velge ut semifinalistene – nivået har vært utrolig høyt, uttalte juryen.

Til slutt ble ni semifinalister valgt ut. Alle mottok et gavekort på 10 000 kroner fra Tilbords og fikk muligheten til å skape et nytt, personlig og inspirerende bord. Publikum stemte deretter frem tre finalister, som gikk videre til den store finalen i Oslo 31. august – en finale som også ble direktesendt på Instagram.

Og til slutt var det Erik Schlöpke som imponerte juryen aller mest.

En langsom frokost vant

Med tittelen Årets Bord 2026 og en premie på 50 000 kroner kunne Erik Schlöpke juble etter finalen.

Hans vinnerbord skilte seg ikke ut gjennom overdådig glamour eller streng perfeksjon. Tvert imot.

– Min versjon av Årets Bord er ikke en stram og glamorøs middag, men en leken, deilig og langsom frokost. Borddekkingen er litt tilfeldig – satt sammen uten å tenke for mye. Jeg liker det aller best avslappet og levende, forteller han.

Som 21-åring representerer Erik kanskje også en ny måte å tenke borddekking på. Her handler det ikke først og fremst om regler, symmetri og det å gjøre alt «riktig». Det handler om å skape en stemning som gjør at gjestene har lyst til å bli sittende.

På bordet kombinerte han Fjord-skålene fra Magnor med Fryd-glass, ulike tekstiler, servietter og bestikk som han har samlet gjennom flere år.

– Jeg har mikset ulike tekstiler, servietter og bestikk for å gjøre bordet mindre stramt og mer personlig.

Inspirasjonen kommer blant annet fra fransk bistrostil og lange vårmorgener.

– Jeg ønsket å skape et bord som føles varmt, spontant og litt uperfekt. Som en 21-åring liker jeg å dekke bord som ikke handler om perfeksjon, men om stemning.

Kanskje er det nettopp det juryen også falt for. Halvor Bakke beskrev vinnerbordet som både vakkert og rustikt.

– Bordet er både vakkert og rustikt, med plass til både maten og de virkelig gode samtalene. De personlige detaljene spiller fint sammen med det nye, og serviettene binder fargene nydelig sammen. En varm og harmonisk helhetsopplevelse.

Og kanskje oppsummerer Erik selv tanken bak bordet best når han spør:

– Kanskje Årets Bord egentlig er en sen vårfrokost hvor man blir sittende lenge, og spiser sakte i behagelig selskap?

En sommer fra 1989

Mens Erik lot seg inspirere av spontane vårmorgener og den franske bistrofølelsen, tok finalist Diana Johansen gjestene med på en helt annen reise.

Tilbake til sommeren 1989.

– Tenk deg, det er 1989, gresset kiler under tærne, brisen kjennes forsiktig i håret, mor har bakt bløtkake og ingen bryr seg om du søler på den hvite sommerkjolen – du bare er. Kjenner du det?

Med disse bildene som utgangspunkt skapte hun et bord fylt med nostalgi, tradisjoner og personlige minner.

Da hun gikk videre i konkurransen, var hun aldri i tvil om hvilket servise hun ønsket å bruke. Valget falt på Fjord fra Magnor.

– Jeg ønsket noe tradisjonelt, men samtidig moderne – noe som kan leve lenge, brukes gjennom mange år og en dag gå i arv.

Serviset ble kombinert med små fat og kaffekopper fra Serax, som ga bordet et lettere og mykere uttrykk. Stemorsblomster fra hagen fikk flyte utover bordet og nærmest klatre opp i lysestakene fra Georg Jensen.

Men det er først og fremst blandingen av gammelt og nytt som gir bordet dets egen fortelling.

Metallglassene og lysestakene skaper en moderne kontrast, mens en gammel duk, et kakefat og en tekanne tilfører historie. Og den nederste rysjeduken har Diana selv sydd av gamle laken.

– For meg handler dette bordet om tradisjoner, sjel og gjenbruk – et lite nikk til farne somre og nostalgien vi ofte lengter tilbake til i en verden som stadig går fortere og teknologien tar over.

Glass fra Magnor og Kristin-bestikket fra Hardanger Bestikk binder uttrykket sammen.

Resultatet ble et bord som ikke bare handler om estetikk, men også om følelser. Om barndomsminner. Om sommerdager som kanskje aldri helt kommer tilbake – men som kan vekkes til live igjen gjennom farger, materialer og gjenstander med en historie.

Når sommeren får flyte over bordet

For Eva Müller Aasheim var utgangspunktet en annen type forventning.

Et etterlengtet avbrekk i hverdagen.

En liten feiring av at sommeren snart er her.

– Gode venninner skal møtes en siste gang før ferien braker løs!

Eva lot årstiden styre borddekkingen.

– Jeg lar årstiden inspirere meg! Det er helt umulig å la det være, rett og slett!

En hvit linduk danner grunnlaget for bordet – et signal om at gjestene er spesielle. Deretter endrer grønnrutete brikker stemningen og gjør uttrykket sommerlig og uhøytidelig.

Asjettene gir assosiasjoner til solrike dager og små hender med markjordbær i.

Og når gode venner samles, må det gjerne være litt ekstra stas.

– Gullskjeene må naturligvis frem. Litt ekstra stas må det være når gode venner samles rundt bordet.

Samtidig er også hennes bord bygget opp rundt personlige minner. De grønne linserviettene kommer fra barndomshjemmet.

– Det er noe fint med å blande gamle minner med nye øyeblikk.

XO-glassene fra Magnor står mellom eføyranker og små, gamle krystallvaser fylt med sommerblomster. Den lune topasfargen i glassene bidrar til å gjøre uttrykket mykere og roligere, mens eføyen får flyte fritt over bordet.

– Litt sånn som praten forhåpentligvis kommer til å gjøre om litt.

Og selvfølgelig hører også noe søtt med til sommerfesten. Eva håpet at den hjemmebakte kransekaken med spiselige blomster – og en liten lyslenke rundt – ville falle i smak.

– Nå skal skuldrene ned og stemningen opp!

Mer enn tallerkener og glass

De tre finalistene viste tre svært forskjellige måter å tenke borddekking på.

Erik Schlöpke skapte en avslappet og levende frokost, der det uperfekte var en del av uttrykket. Diana Johansen bygget et nostalgisk sommerunivers av tradisjoner, gjenbruk og minner. Eva Müller Aasheim lot sommeren og vennskapet sette tonen rundt bordet.

Likevel hadde de tre bordene noe til felles: De var personlige fortellinger. Ikke bare om servise, glass og dekorasjon, men om stemning, minner og menneskene som samles rundt bordet.

I finalen i Oslo var det Erik Schlöpkes fortelling om den langsomme frokosten, de lange samtalene og det avslappede uttrykket som til slutt overbeviste juryen.

Og kanskje er det nettopp det Årets Bord 2026 først og fremst har vist: Det finnes ingen fasit på det perfekte bordet. Det viktigste er ikke at alt står helt riktig – men at bordet gir gjestene lyst til å sette seg ned og bli værende.