Når fantasien har en plass ved bordet

Det er noe spesielt med ting fra barndommen. De kan være helt vanlige når man ser på dem som voksen, men samtidig rommer de en hel verden av minner. For Emilie Helmstedt er et av disse minnene knyttet til bestemorens porselen.

«Bestemoren min dekket alltid bordet så vakkert og nøye med et sett med små bier og blomster på. Jeg elsket det når hun kom inn med tallerkenene med de små historiene på.»

Det er en opplevelse som har festet seg i henne – og som på en måte har kommet tilbake i arbeidet med Hammershøi Kids, den nye barneserien hun har laget i samarbeid med Kähler. For selv om utgangspunktet er et klassisk porselenssett, er ikke ambisjonen bare å lage en mindre versjon for barn. Det handler om å gi dem noe å se på, forestille seg og snakke om.

«Fordi barn skal få lov til å leke og skape historier i produktene. Jeg synes historiefortelling har en viktig plass, og jeg håper at barn kan få sine egne historier ut av det.»

Det er en tilnærming som på mange måter er midt i blinken for Emilie Helmstedt. Hennes moteunivers er bygget rundt håndmalte illustrasjoner, farger og historier, der naturen gang på gang er utgangspunktet for nye fantasiverdener. Men med Hammershøi Kids har hun måttet tenke på designet sitt i et materiale som er vesentlig forskjellig fra det hun vanligvis jobber med.

Fra tekstil til porselen

Helmstedt er først og fremst en motedesigner. Designene hennes er vanligvis laget på tekstil, der mønstre kan bevege seg med kroppen, og der materialet har en mykhet og fleksibilitet som porselen naturlig nok ikke har.

Likevel opplever hun flere fellestrekk mellom de to verdenene.

«Det er faktisk mange likheter. Jeg liker detaljnivået veldig godt, og jeg legger vekt på å lage klær som folk kan bruke lenge. Det vil jeg også gjerne skape her; et sett som skaper historier, og hvor både historiene og settet kan videreføres.»

Tanken er ikke at et barnesett nødvendigvis må være noe man vokser fra seg. Tvert imot har hun vært opptatt av balansen mellom å skape noe som taler til barn, og som samtidig har en kvalitet og et uttrykk som gjør at voksne også vil ha det på bordet.

Det er kanskje også her hennes perspektiv som motedesigner blir interessant. Hun kommer ikke fra en tradisjon der funksjonalitet nødvendigvis står alene. Hun er vant til å tenke i form av helheter, detaljer, overflater og historien som oppstår rundt et produkt. Og den tilnærmingen har hun tatt med seg inn i porselenet.

«Jeg liker det når det er mange små detaljer å oppdage. Du kan flytte bordet mens du spiser. Snu det og se hva som skjer på den andre siden. Hvem bor i soppen? Er det den lille fluen som er på vei et sted?»

Det er en liten, men viktig konfrontasjon med forestillingen om at barneprodukter først og fremst skal være enkle. Her blir detaljene en invitasjon til å bli litt lenger.

På barnas premisser

Ideen om måltidet som mer enn bare praktisk har vært sentral i prosjektet.

For Emilie Helmstedt er bordet et sted hvor relasjoner skapes og samtaler oppstår. Som mor har den ideen blitt enda mer tilstede, men hun peker også på noe hun mener voksne lett kan glemme: barns måte å oppleve verden på.

«Normalt når man setter barn ved et bord, vil de kanskje ikke spise, de lager lyd, og så videre. Her synes jeg det er interessant å gjøre det på barnas premisser. De kan leke, tenke og lage historier som kan føre til samtaler ved bordet.»

Det er også derfor hun ikke ønsker å definere én spesifikk historie rundt illustrasjonene. De skal kunne utvikle seg fra barn til barn og fra familie til familie.

Det er en form for design der brukeren ikke bare skal bruke produktet, men også bidra til å fullføre det.

Naturen som et felles språk

Emilie Helmstedts utgangspunkt har vært hennes velkjente fascinasjon for naturen. Hun jobber intuitivt med det hun ser rundt seg – blader, skyer, havet, planter og dyr – og hun lar motivene utvikle seg til et univers der virkelighet og fantasi flyter sammen.

«Barnerommet stammer fra det vi gjør i Helmstedt. Jeg elsker å utforske naturen. Det handler om å overgi seg til den, og det har vi gjort i stor grad her.»

Hos Hammershøi Kids er ikke naturen avbildet på en naturalistisk måte. Den tolkes og gjøres til en scene for små historier. En frosk kan ligge og sole seg, insekter beveger seg rundt, og blomster og planter blir en del av et større visuelt univers.

Samtidig er det håndmalte uttrykket viktig. Det er en del av Emilie Helmstedts egen designprosess, hvor illustrasjonene vanligvis starter som kunstverk på papir før de finner veien til klærne. I samarbeidet med Kähler er prosessen den samme i grunnideen, men destinasjonen er annerledes.

Og det har vært en del av fascinasjonen: å se hva linjen hennes gjør når den ikke lenger ligger på et stoffstykke, men på en hard porselensoverflate.

Minner som blir til nye minner

Det at hennes egen datter Blå også har vært tett på prosessen har gitt samarbeidet en annen dimensjon. Hun er en viktig inspirasjonskilde for Emilie generelt, men her har hennes umiddelbare reaksjon vært spesielt interessant.

«Hun er en stor inspirasjon i alt jeg gjør, men det har vært veldig hyggelig å høre reaksjonen hennes på settet – og viktig at det skal føles autentisk som et barnesett.»

For Emilie er det nettopp forbindelsen mellom generasjoner som gjør prosjektet interessant. Hennes eget bestemors sett har blitt et barndomsminne. Nå håper hun at Hammershøi Kids kan bidra til å skape nye.

«Vi har alle opplevelser og minner fra barndommen vår. Noen tar vi med oss ​​inn i vår egen familie, og andre blir forankret i oss som små lag. Jeg håper at barna kan ta med seg noe fra dette.»

Med Hammershøi Kids har Kähler tatt de kjente formene fra Hammershøi-settet og tilpasset dem for små hender. Koppen har to hanker, bollen en nedre kant og tallerkenen en høy kant, slik at designet fungerer i hverdagen, der barn selv skal kunne gripe, spise og utforske.

Men funksjonalitet er bare én del. Den andre ligger i opplevelsen.

Fordi det kanskje ikke er så viktig om barnet spiser litt saktere fordi de er opptatt med en frosk på kanten av tallerkenen. Kanskje det er der designet begynner å gjøre noe mer. Å skape et øyeblikk. En samtale. En liten historie. Og kanskje et nytt barndomsminne.