Administrasjonsverktøyet ingen snakker om

Du sitter på hjemmekontoret. Teamene er på. Tilstedeværelsen er av. Oppgaver blir gjort, men tilhørigheten forsvinner og motivasjonen stuper.

Det å jobbe hjemmefra har en pris, og den kan være høy. Fysisk tilstedeværelse er i tilbakegang. Kulturen smuldrer opp. Ansatte slutter.

Globale studier viser en klar sammenheng mellom fysisk tilstedeværelse og velvære: Ansatte som trives i kontormiljøet sitt er 33 % mer engasjerte, 30 % mer knyttet til bedriftskulturen og til og med 9 % mer produktive.

De blir lenger på jobb, gjør mer og bidrar til fellesskap.

Mange ansatte som primært jobber hjemmefra mister kontakten med bedriftens kultur og verdier. Det er her dilemmaet oppstår, og det lander rett på styrebordet: Ansatte ønsker fleksibilitet, mens ledere etterlyser fysisk fellesskap og nærhet. Balansen er skjør – og kulturen er ofte den første som lider.

Ledere i både private og offentlige organisasjoner krever mer fysisk tilstedeværelse. Men dette krever at kontoret tilbyr noe som hjemmearbeidsplassen ikke kan matche. Hvis fysisk tilstedeværelse ikke oppleves som meningsfull, vil den aktivt bli frarådet.

«Interiørdesign er kultur i fysisk form. Og det er et av de mest undervurderte ledelsesverktøyene i en hybridverden», sier Jens Dueholm, eier av Daarbak Design. «Fordi fremtidens arbeidsplass må være et fellesskap – et sted der kulturen lever. Det er her sterke resultater skapes.»

Mens mange bruker sommerferien til å lade opp, bruker også flere pausen til å tenke nytt om arbeidslivet sitt. Dette gjør ferien til et strategisk vindu for bedrifter som ønsker å beholde og tiltrekke seg talentfulle ansatte. Spesielt yngre talenter forventer fleksibilitet, fellesskap og faglig utvikling som en naturlig del av jobben. Hvis kontoret ikke støtter dette, vil de velge noe annet.

Interiørdesign som et ledelsesverktøy

Forskning viser at interiørdesign kan være nøkkelen til både engasjement, fastholdelse og retning i hverdagen. Bedrifter med effektive kontorstrategier fokuserer blant annet på:

• Plass til konsentrasjon og samarbeid: Separate soner for fokusert arbeid og dialog – f.eks. møterom, stillerom og fleksible loungeområder.
• Nærværende ledelse: Ledere som er fysisk til stede skaper nærhet og gjør det enkelt å søke sparring og retning.
• Spontan sparring: Myke sitteplasser, loungeområder og åpne miljøer inviterer til uformelle samtaler og skaper en avslappet atmosfære. Den hjemmekoselige omgivelsen gjør det lettere for ideer å oppstå spontant.
• Hybride møtefasiliteter: Rom med god lyd og teknologi sikrer lik deltakelse – både fysisk og digitalt.

Denne tilnærmingen kalles Fellesskapsbasert Design, og handler om å skape et kontor som føles som et fellesskap, ikke bare en arbeidsstasjon. Ansatte som opplever at deres behov blir tatt hensyn til i utformingen av arbeidsplassen, har betydelig høyere trivselsscore – opptil 22 %.

Vi designer ikke lenger for enkeltpersoner, men for formål og fellesskap

Effekten går utover trivsel: Retensjon reduserer rekrutteringskostnader, minimerer opplæringstid og skaper kontinuitet. Å investere i design handler derfor ikke bare om kultur – men også om effektivitet og konkurranseevne.

«Profesjonell design er i endring. Vi designer ikke lenger for enkeltpersoner – men for fellesskap, formål og funksjoner. Kontorer som støtter et temposkifte, inviterer til samarbeid og gir rom for fordypning. Det er faktisk en forretningsmessig nødvendighet.»

Charlotte Nøkleby, interiørdesigner hos Daarbak Design.

Det handler ikke om å tvinge folk motvillig tilbake til knaggen ved de høydejusterbare skrivebordene, men om å skape et sted de velger.

Spørsmålet er ikke om kontoret har en fremtid. Det er om vi vil bruke det aktivt og strategisk for å styrke kulturen og konkurranseevnen.