Skandinavias konkursår 2025: Tre land – tre realiteter

Danmark skiller seg ut – høyest konkursrate

Danmark har den mest pressede konkurssituasjonen. I 2025 gikk 5669 selskaper konkurs, noe som tilsvarer en økning på 5 prosent sammenlignet med 2024. Med 1,52 prosent av selskapsmassen i konkurs har Danmark den høyeste konkursraten i Skandinavia.

Utviklingen ble spesielt tydelig mot slutten av året. I desember økte antallet konkurser med hele 29 prosent, noe som indikerer fortsatt betydelig press på selskaper. Bygg- og anleggssektoren og spesielt handel er blant de mest utsatte næringene.

«Vi har sett en jevn økning i konkurser gjennom hele året, spesielt mot slutten. Dette indikerer fortsatt press på selskaper – selv om noen makroøkonomiske indikatorer peker i en mer positiv retning», sier Morten Kofoed-Larsen, landssjef i Creditsafe Danmark.

Utviklingen er ikke lenger begrenset til hovedstadsområdet. Flere regioner, inkludert Sjælland og Nordjylland, viser betydelige økninger. Grønland skiller seg også ut prosentvis, noe som understreker hvor sårbare mindre markeder kan være når de økonomiske forholdene endrer seg raskt.

Norge: Færre konkurser – men en ny krisebransje er i ferd med å vokse frem

I Norge fremstod 2025 umiddelbart som et lysere år. Antall konkurser falt med 4 prosent til 3 694 selskaper, og konkursraten endte på 0,90 prosent – ​​den laveste i Skandinavia. Bygg- og anleggsbransjen, som tidligere har blitt hardt rammet, bidro til nedgangen etter at de største konkurstoppene allerede ble nådd i 2024.

Bak det positive helhetsbildet utvikler det seg imidlertid en ny bekymring. Eiendomssektoren fremsto som årets mest åpenbare krisebransje med en økning på 67 prosent i konkurser. Høstmånedene så nærmest eksplosive økninger, noe som pekte på konsekvensene av en langvarig stagnasjon i eiendomsmarkedet kombinert med et etterslep fra problemene i byggebransjen.

«Det er selvsagt positivt med en generell nedgang, men vi må være forsiktige med å ikke trekke for vidtrekkende konklusjoner. Eiendomsbransjen har utviklet seg til en ny krisebransje, og ringvirkningene fra byggebransjen sprer seg nå ytterligere», sier Per Fjærestad, administrerende direktør i Creditsafe Norge.

Sverige: Høye nivåer – men stabilisering og gryende optimisme

Sverige har fortsatt de høyeste absolutte konkursratene i Skandinavia. I 2025 gikk 10 158 aksjeselskaper konkurs, et rekordår målt i antall, men stort sett uendret sammenlignet med året før. Samtidig er det flere tegn til stabilisering.

Andelen selskaper som gikk konkurs falt til 1,26 prosent sammenlignet med 1,30 prosent i 2024. Dette indikerer at konkursrisikoen har begynt å avta, til tross for fortsatt høye nivåer. Samtidig økte etableringen av nye selskaper med 11 prosent, noe som styrker bildet av en økonomi på vei mot en gradvis gjenoppretting.

«Den sterke økningen vi har sett de siste årene har nå flatet ut. Selv om mange selskaper fortsatt er under press, ser vi flere tegn til stabilisering og forsiktig optimisme mot 2026», sier Henrik Jacobsson, administrerende direktør i Creditsafe Sverige.

Bransjenivået viser at transport, detaljhandel og bilsalg ble hardest rammet i 2025, mens byggebransjen – til tross for at den hadde flest konkurser målt i antall – registrerte en nedgang sammenlignet med 2024. Industribransjen viste også en klar forbedring. En vedvarende utfordring er imidlertid ettervirkningene av tidligere skatteutsettelser, som fortsatt tynger mange selskaper og forventes å påvirke konkursutviklingen også i 2026.

Likheter, forskjeller – og veien videre

Konkursutviklingen i 2025 viser klare forskjeller:

• Danmark: +5 prosent (1,52 prosent konkursrate)
• Fortsatt økende konkurser og høyest konkursrate
• Norge: –4 prosent (0,90 prosent konkursrate)

Klar nedgang og generelt lav konkursrate – men eiendomssektoren som en ny risikosone

• Sverige: Uendret nivå (1,26 prosent konkursrate)
• Stabilisering på høye nivåer og en liten nedgang i konkursraten

Det som er felles for alle tre landene er at bygg, eiendom og handel fortsatt spiller en avgjørende rolle – enten som en bremsekloss eller som et potensielt vendepunkt. Forskjellene i utvikling viser også hvordan nasjonale markedsforhold, gjeld og ettervirkninger fra tidligere kriseår former konkursbildet ulikt i Skandinavia.

2026: Forsiktig optimisme

Det er tegn til bedring frem mot 2026. Dersom globale økonomiske forhold, renter, investeringer og husholdningenes forbruk utvikler seg positivt, kan konkurstrenden fortsette å avta. Skandinavia går mot mer stabile tider – men oppgangen skjer i ulikt tempo og med nye risikoer i fokus.