Euroluce 2025 kaster lys over helsen vår

Naturlig lys er en av de viktigste faktorene for vårt mentale og fysiske velvære. Det spiller en nøkkelrolle i produksjonen av serotonin, forbedrer humøret, sikrer vitamin D og hjelper oss å opprettholde en sunn døgnrytme. Men i en verden hvor kunstig lys og digitale skjermer dominerer, blir den naturlige balansen mellom natt og dag forstyrret.

Roberto Manfredini er en av Italias ledere innen kronobiologi (studiet av menneskelige døgnrytmer, red.), og han snakker om lysets biologiske innvirkning på mennesker og utfordringene og mulighetene som fremtidig lysdesign innebærer.

Rytmen av lys og mørke

Vekslingen av lys med mørke er helt avgjørende for livets rytmer, både på jorden og i kroppen vår. «Samspillet mellom lys og mørke er livets synkronisering», sier Roberto Manfredini, og peker på hvordan kunstig lys på bare 200 år har endret dette grunnleggende mønsteret.

Kunstig lys muliggjør 24-timers drift av blant annet arbeidsplasser, men har også gitt store utfordringer som jetlag, skiftarbeid og sesongmessige tidsendringer. Og nettopp sesongmessige tidsendringer som overgang til og fra vinter/sommertid koster 1 % av Europas totale BNP, tilsvarende 131 billioner euro i helsekostnader alene. Og dette til tross for at det dreier seg om en time to ganger i året.

En enda større utfordring er Artificial Light at Night (ALAN), som har eskalert med introduksjonen av LED-lys. LED er mindre forurensende og mer energieffektive, men spredningen deres har forverret problemet med lysforurensning. Roberto Manfredini anslår at 90 % av urbane befolkninger i deler av Europa, USA og Asia ikke lenger kan se stjernene, med henvisning til data fra både Samantha Cristoforettis nattfotografier av Italia og Global Light Pollution Atlas fra 2016.

Smarttelefoner påvirker kroppens energibalanse

Debatten om lys handler ikke bare om nattbelysning, men også om vår avhengighet av smarttelefoner og nettbrett.

"Fra et vitenskapelig ståsted vet vi at hvis vi bruker smarttelefoner om kvelden med deres glødende skjermer, forhindrer det betydelig mer melatonin fra å produseres, proporsjonalt med hva naturlig lys gjør. Det er en nær sammenheng mellom søvnmangel og stoffskiftesykdommer, som skaper endringer i rytmene til våre sult- og metthetshormoner (leptin og ghrelin), som aktiverer stresshormonet kortisol og i ettertid også senker sukkertoleransen vår, som på lang sikt kan utløse metabolske forstyrrelser, eller i mer alvorlige tilfeller - diabetes. Dette forteller oss at å bruke lys feil kan ha ekstremt negative konsekvenser, spesielt for unge mennesker. En studie fra 2016 viste at 95 % av Amerikas unge mennesker bruker enhetene sine en time før de legger seg, noe som har en direkte sammenheng med den høye forekomsten av fedme hos barn," forklarer Roberto Manfredini.

Fra vitenskap til lysdesign

Ifølge Roberto Manfredini er veien til forbedring at forskere, designere og produsenter går i dialog og tett samarbeid for å løse utfordringene.

"Synergi mellom vitenskap, produsenter og designere er grunnleggende, og det er nettopp derfor jeg holdt en serie forelesninger, sammen med Stefano Capolongo, professor i sykehusdesign og urban helse ved Polytechnic University of Milano, for arkitekter, ingeniører, leger, sørge for at oppmerksomhet på bruk av lys i helsesammenheng ble en del av den kreative designprosessen. Det er en viktig faktor fordi den er rettet mot å formidle vitenskapelig og klinisk kunnskap som kan integreres i design.

Lys tilpasset våre behov

Både i hjemmet og i offentlige rom er det viktig å velge riktig belysning. Moderne hjemmeautomasjon har gjort det mulig å skape lysforhold som etterligner dagens naturlige rytme. "Morgenlyset kan synkronisere kroppen resten av dagen. Det betyr at det er viktig å bruke lyskilder som minner om solnedgang om kvelden, for eksempel ved å være dimmebar og være lysdioder i varme toner," forklarer Manfredini.

I helsesektoren spiller lys en enda større rolle. "For eksempel, når vi behandler pasienter med Alzheimers, er det viktig å bruke hvitt lys om kvelden, fordi pasienter med kognitiv svikt har en tendens til å sove på dagtid, så du må gjenopprette riktig døgnrytme."

Motsatt bør kalde lysbølger unngås på kardiologiske avdelinger, da de kan utløse betennelse.

En lysere fremtid

Fremtidens lysdesign handler ikke bare om estetikk, men også om helse og bærekraft. LED-teknologien er allerede godt avansert: den reduserer forurensning, sparer energi og lar oss tilpasse belysningen til våre behov,

Roberto Manfredini peker på Shanghais nye flyplassterminal som et eksempel på innovasjon. Terminalen er designet etter døgnprinsipper. "Den menneskesentrerte designen setter mennesker og deres behov i sentrum. Alt lyset er modulært og respekterer den menneskelige organismen for å redusere stresset til reisende," understreker han.

Budskapet er klart: Når vitenskap, teknologi og design går hånd i hånd, kan vi skape belysningsløsninger som fremmer både bærekraft og vår fysiske og mentale helse.

Euroluce finner sted i Milano fra kl 8.-13. april 2025.